Vi har hatt en herlig sommerdag, og har feiret min søsters 15 år lange liv. Har kost oss masse med norske jordbær, nær familie og deilig latter. Nå har vi beveget oss inn i skyggen, og har senket skuldrene. Men høyt blodsukker venter vi på skumringen. En rolig lørdag. I alle fall hittil.
Noen minner fra i dag.
Hei i natten!
Inntullet i et deilig pledd, og saltvannstrukne hårlokker som slynger seg nedover ullgenseren. Kanokajakken har tatt kvelden, og det samme er jeg påvei til å gjøre. I dag som i morgen skal jeg på jobb å dra inn litt dollars, eller pund blir det vel. Om noen få, lange dager skal jeg på jentetur til metropolen London. Har aldri tatt et steg på engelsk jord, og forbereder nå fotbladene for nye og nysgjerrige skritt. Jeg kjenner at gleden skummer over, og at pulsen øker med forventningene. Det blir mer enn eksentrisk å rusle i Londons estetiske gater sammen med min mor og søster.
Mange har vært i Englands hovedstad. Veldig mange. Og jeg føler at jeg burde ha vært der for lenge siden. Det ligger ingen storslått verdi over en reise til London lenger, i alle fall ikke for den digre allmennheten. Men for meg gjør det det. Jeg har vært heldig, og har reist en masse. Men London er ennå ukjent. Tirsdag skal vi bli venner. Uforglemmelig vennskap skal ha.
Et par bilder fra fjorårets opplevelser.
Hei!
Youtube og andre sosiale medier inneholder masser av underholdning. Jeg elsker å bla gjennom det store internett, og noen ganger finner jeg sjeldne rubiner som fortjener en ekstra kikk. Lenge har jeg fulgt med på den dyktige Michelle Phan, som er selvlært makeup-artist. Hun begynte sittende på et vegg-til-vegg teppe hjemme, men har nå landet et samarbeid med selveste Lancome. Mye av det hun dokumenterer på video er ikke ment for bruk på hverdager, men hun gir ut en mengde av herlig inspirasjon. Opptil flere anledninger har hun fått meg til å legge sminke i sene nattestimer. Jeg har lært mye av henne, det kommer dere også til å gjøre om dere kikker på videoene hennes. Jeg kan love en avslappende og kreativ opplevelse.
Gå inn på hjemmesiden hennes HER!
Vakker er hun også.
Hei igjen dere!
Har brukt kvelden flittig ved å bla gjennom et hopetall av blogger, og snublet tilfeldigvis over en konkurranse som foregår på Nelly.com. Den går ut på på designe sin egen kjole, og da er man med i trekningen av blant annet en sydentur. Bodonkadonk! Koste meg med designen, og krysser fingrene for at noen vil stemme på meg? Scroll litt nedover på siden, også dukker den opp.
Gå inn og stem på kjolene min HER!
Hva synes dere?
Hei!
Nå er det jammen lenge siden jeg har skrevet noe her. Mye har skjedd på et år, og livet er langt ifra det samme. Jeg har egentlig bare latt bloggen eksistere på grunn av minnene som er lagret her. Men etter noen dager alene på hytta med lav puls og restitusjon, har jeg bestemt meg for å gi liv i ballen som jeg la død for en stund tilbake. Jeg ser ikke for meg å oppdatere ofte, men bruke siden for å notere tanker og ideer. Rett og slett få utløp for skriveabstinensene.
Nå sitter jeg på hytta og koser meg vilt med søppel-tv og frisk appelsinjuice. Hamstrer så mange C-vitaminer som mulig denne uken, influensaen har nemlig kommet på uanmeldt besøk. Jeg har inntatt hytteparadiset Bjorli alene denne gangen, og koser meg mildt sagt gløgg ihjel.
I tillegg trenger jeg litt påfyll i motivasjonskrukka, og jeg har sett at der fremdeles er et par trofaste lesere av denne stakkars bloggen. Derfor spør jeg, er dere flinke med design? Jeg er en evneveik amøbe når det gjelder koder til design og lignende. Og header. Ja, vet ikke hva jeg snakker om. Trenger hjelp!
Her er noen bilder fra helgen min.
TILFELDIG ULRIKKE LUND
Natten har endelig kommet til Sunnmøre, og jeg er klar til å krype under dynen. Det er atter en skoledag i morgen, og man må jo være uthvilt til sånt. I kveld har jeg sittet foran tv'en i alt for mange timer. Du vet; Paradise. Love it. Jeg har også hatt litt SPA for meg selv, pleiet og forberedt kroppen for morgendagen. HERLIG. Andre forholdsvis uinteressante gjøremål jeg har foretatt meg i dag er legebesøk, der jeg ble tildelt en resept på antibiotika og godt humør. Jeg trengte det visst, og deng meg rekkverket; han har rett.
Jeg er unormalt ufullstendig for tiden, klarer så vidt å skrible ned et par ord til dere to trofaste leserne mine. Man klager jo på lekser og andre forpliktelser, men jeg orker jo ikke å ta med ranselen til skolen lenger en gang. Livet er hardt, kjære lesere. Håper dere ble fornøyde med skravelet mitt denne gangen også.
Har dere noe å klage over? Jeg vil så gjerne være den eneste.
(Her skulle da være et bilde av meg da jeg kysset en gammel gris, men bildet ville ikke lastes opp. Kom innom i litt senere, da ligger det her - garantert. Du vil nødig gå glipp av en slik godbit).
HER !
Godt tilbakelent i sofaen med en Mozell belagt av fuktig dogg sitter jeg å nyter en deilig episode av Fashion House. Dagen har gått som hvilken som helst annen, og minnene er heller vage om hva jeg har brukt tiden min på. De sier at jeg er en av de livsnyterne; det er da for så vidt riktig. Jeg nyter livet. Men vi kan da alle få en baksmell av en betydelig størrelse. Jeg ligger bak skjema i uhorvelig mange tilfeller på skolen; er jeg den eneste? Kan ikke annet enn å tvile.
Jeg skulle jo komme et par hakk frempå nå i ferien, men jeg har ennå ikke satt meg ned og tenkt tanker relaterte til utdanning og fremtid. Babysteps. Det ene etter det andre. Jeg er redd for at det går for sakte, at jeg aldri når frem. Jeg er redd for at jeg kommer til kort - nå og i fremtiden. Jeg er som oftest en opimistisk person, kanskje ikke den mest sprudlende og ser heller ikke på verden som et sted hvor sukkerspinn gror og feer styrer, men jeg tror at alt ordner seg til slutt. Jeg vil i alle fall tro det, selv om det er utrolig vanskelig. Personligheten min inneholder en grei dose selvironi, men en ulempe er at jeg kan ta meg selv en smule høytidelig. Jeg er som mange andre, vil alltid være best. Et konkurranseinstinkt kraftigere enn Tysons right-hook, og er fast bestemt på å lykkes. Det er i motbakke det går oppover, har jeg blitt fortalt.
Det verste er at jeg ikke klarer å bry meg. Sitter like godt tilbakelent i sofaen med den saftige smaken av eple sivende inn mellom leppene mine. Jeg lever livet så rolig og fullt av nytelse som det går an. Det er mulig at begeret er halvtomt, men fy faen så herlig det er. 
Deilige dager på havet - dette livet skal jeg ha.
Hvordan ser fremtiden deres ut?
Har dere allerede bestilt sydentur?
Igjen ble det en lenge mellom innleggene mine. Jeg har vel kanskje hatt en slags skrivekrampe hengende over meg de siste ukene, og som derfor har hindret meg i å skrible om denne uvettige kunnskap. Eller .. for å være helt ærlig så sitter jeg ikke å skribler blogginnlegg med en ihjelsliten tegnestift; men jeg skal innrømme at tastaturet mitt har sett bedre dager. Jeg har da endelig bestemt meg for å begynne å blogge igjen. Det er heller sjelden jeg har vært fristet til dette i det siste, men nå kjenner jeg at blogglysten er påveg. Jeg håper i alle fall det.
Nå sitter jeg hjemme hos venninnen min Cathrine, og vi har en såkalt leksedate. Vi har ikke begynt på leksene rett ennå, men det kommer vel de neste minuttene. Man kan ikke annet enn å håpe, eller hva? Legger forresten ut et nydelig bilde av min kjære venninne her nå. Håper dere får en kjempefin kveld !
Hva gjør dere i kveld?
Her har dere en fremstilling av en av mine heldige konserter. Kaizers - lidenskap. Det er uten tvil ikke den siste gangen jeg tok meg tid til å dra å se dem, de er utrolige. Hva synes dere om Kaizers Orchestra?
Forresten, jeg fant en kjempestilig veske
på loftet til mormor. Jeg synes i alle fall
at den var kjempefin. 
Endelig kom pengene til russebilen på konto, og jeg følte meg plutselig veldig velstående. Men dette endret seg raskt da pengende føk rett ut igjen. Vi har i hvert fall hentet den etterlengtede folkevognen, og vi gleder oss kjempemye til å begynne å pusse ned vidunderet. Da vi hentet den på mandag satt vi lenge inni den, og bare kjente på hvilke eventyr denne metallboksen har vært gjennom før oss. Det som er helt sikkert er at vi, seks russejenter, skal skape flere minneverdige seanser. Vi slet litt først med å klare å i det hele tatt få start på bilen, men med et par magiske startkabler gikk dette rette veien. Til helgen blir det iherdige arbeidt forhåpentligvis satt i gang, noe som vi alle har sett frem til lenge. Tror jeg? Skal bli morsomt å se at russetiden nærmer seg med stormskritt.
På Kiwi-posen står det: Dobbelt pris tilbake. Sist jeg sjekket heter det ikke dobbelt pris, det heter dobbel pris. På bilde nummer to vises en annonse av utestedet L.I.P.P i Ålesund. De vil stolt vise frem at på torsdager har de coctail avdeling (i ett ord?) oppe og nede, discotek og student priser. Jeg skal i alle fall love dere at jeg kommer hvis student priser. Da skal det nok bli billig øl ! Gleder meg.
Julestemningen begynner å krype seg innpå meg. Min mor har pyntet til advent hjemme, og duften av mandarin har lagt seg i rommene. Melodi Grand Prix Junior er på tv, og overraskende nok er det en samisk gruppe som uten tvil burde vinne. Veldig fengende låt, som har klamret seg fast i mitt hode allerede. Resten av sangene er bare en smørje av ulike språk og toner, ingen andre som merket seg egentlig. I alle fall, deilig at julen begynner og nærme seg. Første søndag i advent i morgen, og ett lys skal tennes. Ingenting er koseligere enn å synge "Tenn lys", det synes i hvert fall jeg.
Jeg har faktisk søkt på skole til neste år, og fått plass. Skolen er i Santa Barbara (California), og faget jeg vil studere er entreprenørskap og markedsføring. Jeg har bare søkt for ett semester, men det kan jo godt hende at jeg blir værende lenger. Jeg kjenner at jeg gleder meg kjempemye, og det blir deilig og komme seg litt bort fra stress og mas. To venninner av meg har også søkt, så jeg blir med andre ord ikke alene. Det er helt uvirkelig at neste høst så sitter jeg forhåpentligvis på en solfylt strand i California sammen med to fantastiske personer. CALIFORNIA. Jeg kjenner sommerfuglene i magen bli ville bare ved tanken. Det er nå jeg har sjansen til å gjøre dette, og jeg har egentlig bestemt meg for å ta den. Trives jeg ikke, er det ikke værre enn å sette seg på flyet rett over dammen igjen. Jeg er kjempespent på avgjørelsen min, men jeg angrer ikke .. hittil.
